Markedsprioriteringer

Primær markeder

• Norge 
• USA og Japan 
• Storbritannia og Tyskland 

Sekundære markeder

• Sør-Europa (Spania, Frankrike og Italia) 
• Nederland 
• Russland 
• Kina og Korea 
• Danmark og Sverige 

Destinasjons- og bransjerettet markedsføring ferie- og fritidsavdelingen

Det internasjonale reisemønsteret for ferie- og fritidsreisende viser en tendens til økt individualisering på bekostning av de tradisjonelle gruppereisende. Dette fordrer økt prioritering av forbrukerpåvirkning fra tilbydernes side. Ferie- og fritidssegmentet står for nærmere 47% av det totale antall hotellgjestedøgn i Bergen. Ferie- og fritidstrafikken, bestående både av norske og utenlandske gjester, er stadig blitt viktigere for Bergen. Fra 2003 til 2004 økte antall hotellgjestedøgn i dette segmentet med 26.000, dvs. nærmere 6%. Dette er samme prosentvise økning som i det totale antall hotellgjestedøgn i Bergen. Ferie- og fritidsgjester setter sitt preg på bybildet, særlig i høysesongen, som strekker seg fra medio mai til medio september. En rekke reiselivsrelaterte bedrifter har dukket opp de senere år, og overnattingskapasiteten i Bergen har økt betraktelig med nye hotell, pensjonater og utvidet kapasitet på eksisterende overnattingstilbud.
 
Internasjonale markeder
De viktigste utenlandske markedene er fremdeles USA, Tyskland, Storbritannia og Japan, noe som også gjenspeiler seg i prioriteringen av markedstiltak på disse markedene. I 2004 økte antall hotellgjestedøgn fra alle disse markedene, og de står fremdeles for ca. halvparten av alle utenlandske hotellgjester i Bergen. Etter 3 år med nedgang viste det betalingsdyktige japanske markedet igjen en økning i 2004. Den største veksten kom fra det tyske markedet, mens økningen fra USA var ubetydelig. Videre viste utviklingsmarkeder som Russland og Kina spennende tendenser med høy vekst, kinesiske hotellgjestedøgn nærmer seg nå 16.000, nesten en dobling fra 2003. Andelen utenlandske overnattinger i Bergen holdt seg stabil på ca. 35% i 2004.
 
Primær markeder
Norge er vårt absolutt største og viktigste marked med en relativ andel på ca. 65% mål i hotellgjestedøgn. Den totale økningen i norske hotellgjestedøgn var i 2004 større enn fra de internasjonale markedene sett under ett. Men den var ikke mer enn rundt 1% høyere enn den totale økningen i hotellgjestedøgn innenfor ferie- og fritidssegmentet. Dette henger selvsagt sammen med at andelen nordmenn relativt sett er større på forretningssegmentet enn på ferie-/fritidssegmentet. Storbritannia, Tyskland og USA utgjør våre største utenlands markeder målt i antall hotellgjestedøgn. De er ganske jevnstore og har en markedsandel av de internasjonale hotellgjestedøgnene på rundt 15% hver.
 
Sekundær markeder
Etter flere år med positiv trafikkutvikling fra Spania og Italia opplevde vi en stagnasjon i 2004. Utviklingen i franske hotellgjestedøgn viste fortsatt en negativ trend. Størst var nedgangen fra Spania med ca. 5.500 hotellgjestedøgn, dvs. over 17%. Spania, Frankrike og Italia hadde en andel på nærmere 16% av totale utenlandske hotellgjestedøgn. Kina og Russland er våre to viktigste utviklingsmarkeder, og vi så en særdeles positiv utvikling i 2004. Siden 2002 har den positive trenden fra det asiatiske markedet (ekskl. Japan) bare vært økende, og Kina vil sannsynligvis seile opp til å bli et av våre største markeder målt i volum i årene som kommer. økningen i russiske hotellgjestedøgn lå på nærmere 20%. Vi registrerte på midten av 90-tallet en økende interesse fra tidligere øst-Europa og Fjerne østen. Bergen Reiselivslag hadde da allerede i flere år bearbeidet disse nye markedene bl.a. med Bergensbrosjyren på russisk og deltakelse i Innovasjon Norges prosjekter i det Fjerne østen. Med den økonomiske nedgangen som disse markedene opplevde i -97/98, registrerte vi i 1998 en uteblitt etterspørsel fra Russland og en halvering av trafikken fra Asia ellers (dvs. det asiatiske markedet utenom Japan), spesielt Sør-Korea. I 1999 snudde disse markedene igjen, til en flott vekst de fire siste årene. Asia ellers hadde en kraftig oppgang i 2000, etterfulgt av en kraftig nedgang i 2001.
 
Lavsesong
Antall gjestedøgn i weekends og i lavsesongen har hatt en meget stor vekst de siste 10-12 årene. Også de 3-4 siste årene har vi opplevd denne veksten, hvorav det høye aktivitetsnivået på kulturfronten (innen teater, revy, underholdning m.m.) har bidratt til veksten. I 2004 var veksten i antall hotellgjestedøgn i perioden januar-april og oktober-desember nesten 5,3%, herav økte de første 4 månedene med nesten 8%. Fremtidens ferie- og fritidsreisende ønsker i større grad enn tidligere å oppleve noe på en ferie- / fritidsreise, mer enn bare selve reisen. Krav til kvalitet, service og miljø, opplevelses- og kulturtilbud, kortferier, langweekends etc. blir stadig sterkere. Som en følge av dette må tilbudet i Bergen tilpasses og tilrettelegges bedre. Gode kommunikasjonstilbud, kultur som satsingsområde, nærheten til fjordene og naturopplevelser, samt høy kvalitet på reiselivsproduktene i Bergen, er viktige faktorer for å kunne lykkes på ferie- og fritidsmarkedet også i fremtiden.

Gruppering av tiltak i forhold til målgrupper/marked på ferie- og fritidsavdelingen

Reiselivslagets markedstiltak varierer noe fra land til land, men kan hovedsakelig deles opp i følgende kategorier:

1. Publikumsrettede tiltak
Det er særlig på innarbeidede markeder hvor denne type markedsaktiviteter prioriteres. I disse markedene er produktet Norge, fjordene og Bergen relativt godt kjent. Det eksisterer et godt utbygget reiselivstilbud i markedet med reiser til Bergen og Norge.

2. Bransjerettede tiltak
I markeder hvor det registreres manglende kunnskaper om Bergen og Norge blant turoperatører og reisebyråansatte, søker man å påvirke til en økt oppmerksomhet mot våre produkter samt øke kunnskapsnivået blant bransjepersonalet. Det har vist seg at opplæringstiltak rettet mot reisebyråansatte også er av meget stor betydning på innarbeidede markeder, eksempelvis i Tyskland.

3. Tiltak rettet mot presse og media
Bergen Reiselivslag prioriterer høyt arbeidet mot presse og media; informasjon og vertskapsfunksjoner. Dette arbeidet vurderes som svært viktig på alle markeder, men spesielt på fjerne markeder med liten eller svært liten kunnskap om Bergen og Norge.
Det er viktig å merke seg at en vellykket markedsutvikling selvfølgelig alltid krever en kombinasjon av ovennevnte aktiviteter mot de ulike målgrupper.
Store deler av våre markedaktiviteter gjennomføres i samarbeid med Innovasjon Norge.

De har gjort følgende taktiske markedsprioriteringer for 2005:

Kampanjemarked: Tyskland, Storbritannia, Danmark, Norge
Hovedmarkeder hvor Norge og norske produkter skal være til stede i effektive kanaler direkte til forbruker. Offensiv PR-strategi og bearbeiding av distributør- og salgsledd.

Forbrukermarked: Sverige, USA, Nederland
Offensiv PR-strategi, bearbeiding/service overfor distributør- og salgsledd samt produktmarkedsføring hvor investeringsmidlene vil bli matchet.

Bransjemarked: Frankrike, Italia, Spania, Japan, Russland, Kina
PR-strategi, bearbeiding/service overfor distributør.

Utviklingsmarked: Polen
Etablere distribusjonsnett og PR-strategi.